Dyslektiske betrakninger om studier
23 desember, 2007 by Kamerat PeterSom dyslektiker(klarte faktisk å skrive dyslektikker) og sjølkritisk kommunist, har jeg finni ut at blogg kanskje ikke er den beste måten for meg å nå fram til folket. Men siden man nå til dags ser at den organisasjonen jeg er medlem av og har vært i flere år, SU, har blitt så føkkings pinglete og prinsippløs. Og det faktum at vi som ikke er en del av verken de ”hubba-bubba revolusjonære” eller ”glad sosialistene”, blir holdt ”litt” utafor den koselige varmen i Akersgata så må man ty til andre midler enn intern fraksjonering og skolering av nye medlemmer. Det er derfor jeg skriver her i propagandakanalen.
Årsaken til at jeg kom på å skrive dette innlegget er at jeg har tenkt en del på et begrep jeg hørte i ei kirke, egentlig er det en sekt, som jeg ikke er medlem av selv. Samma faen kan det værra i allefall, ekke kristen engang sjøl. For å komme te hovedpoenget, detta begrepet ”hubba-bubba kristne” som denna unge pastoren prata om på sektmøtet var noe jeg kjente igjen fra den revolusjonære kampen, og som jeg håper leserne av propagandakanalen kjenner litt til også…
Vi har alle sammen sett dem, uansett om du har vært medlem av SU eller RU, kidsa som kommer og er kjempe aktive, ønsker å gjøre no, deltar på møter og demoer, aksjoner og konferanser. De er medlemmer i en periode, ofte når de går på ungdomsskolen eller videregående, så en dag, ser man dem aldri igjen. Hvorfor stikker dem av har jeg tenkt på mange ganger. Hvor blir de av? Hva driver de å tenker på? Hvorfor stakk akkurat han eller hu av, og hvorfor sitter vi igjen med alle disse pokkers ”glad sosialistene” istedenfor???
Det er her begrepet ”hubba-bubba revolusjonære” kommer inn. Jeg gjetter på at alle har smakt Hubba Bubba tyggisene, de er farlig gode i starten, før de stivner og til slutt smaker like lite som tørt gammalt høy. Og hvis du som leser har tenkt å kverrulere skikkelig på dette punktet og tenker på alle dem som ikke har smakt Hubba Bubba ennå, så anbefaler jeg deg å stikke nedi butikken for å kjøp en pakke og tygg te tenna verker. Er det detta som skjer i den revolusjonære kampen også, at det er kjempekult i starten og så bare blir det kjipt?
Begrepet ”hubba-bubba revolusjonære” må ikke forveksles med begrepet ”glad sosialist” som er mer vanlig. En ”glad sosialist” er en person som kan være i organisasjonen i lange tider og dette trenger ikke å være i en avgrenset tidsperiode, ”glad sosialistene” har en tendens til å vimse ofte rundt uten verken mål eller mening. En ”hubba-bubba revolusjonære” person er de som kommer inn i den revolusjonære kampen med stor glød og iver, som mister denne gløden og deretter forsvinner. Akkurat som en Hubba Bubba bolble som sprekker. Hvorfor gjør de det? Det er som når man kjøper seg Hubba Bubba, man må hele tida kjøpe en ny pakke for å kunne holde på den gode følelsen. Det er dette vi også må gjøre i den revolusjonære bevegelsen, det holder ikke at vi vært år har sommerleir og nasjonale høstkonferanser, fordi hver av disse er så like at den revolusjonære Hubba Bubba tyggeren etter hvert kommer til å gå lei av den samme smaken, vi må hele tida skape et nytt produkt. Det den ”hubba-bubba revolusjonære” trenger er et politisk og sosialt grunnlag i bevegelsen, fordi når den ”hubba-bubba revolusjonære” har dette grunnlaget, så vil han ikke forsvinne på samme måte som han gjør i dag. Når man har fått behovet for revolusjonær praksis og teori inn i blodet, og forstår disse så vil man fram til den dagen man dør, være revolusjonær.
De ”hubba-bubba revolusjonære” må skoleres og blandes inn i bevegelsen, man må høre på de nye ideene personen har og diskutere dem. Man må ikke drepe kreativiteten deres ved å gjøre det samme som man alltid har gjort, organisasjonen må være dialektisk. Så hva er det organisasjonen må gi disse ”hubba-bubba revolusjonære” for å beholde dem i kampen? Jeg mener at det kan oppsummeres i tre enkle punkter:
- Sosial tilknytning
- Politisk skolering
- Politisk praksis
Sosial tilknytning har man sett at er veldig viktig, dette er ofte årsaken til at folk fra Nordland eller for den saks skyld Oppland kommer til Oslo på et nasjonalt seminar i dag. I dag er det dessverre ofte slik at det sosiale er viktigere enn det politiske, slik kan det ikke være i den revolusjonære bevegelsen. Men for å holde de ”hubba-bubba revolusjonære” i organisasjonen, så er det første man må gjøre for å holde dem i en masseorganisasjon som SU og RU, å knytte dem sosialt til organisasjonen. Tiltak for å holde den ”hubba-bubba revolusjonære” i organisasjonen kan for eksempel være fester, grilling i parken, spille fotball, leksehjelp, osv. Dette varierer fra person til person, organisasjonen må alltid prøve å møte den ”hubba-bubba revolusjonære” sine sosiale behov. Når tiden er riktig for det, må man gå videre til neste punkt, nemmelig politisk skolering.
Politisk skolering er essensielt for å inngravere revolusjonær teorien inn i hodet på ”hubba-bubba revolusjonære”. Det må starte på bunnen og så utvikle seg til mer avansert skolering, men dette må tilpasses den ”hubba-bubba revolusjonæres” tidligere skoleringsnivå. I dag slutter skoleringen ved et vist punkt. Jeg kjenner ikke skoleringsnivået i RU, men jeg har mine mistanker om at det ikke kan være stort høyere enn det som er i SU i dag, noe som er altfor lavt. Skoleringen av folk i organisasjonen kan aldri stoppe, man må skolere seg selv, både privat og kollektivt, og man må lære bort til de som ikke vet. Hvis ikke kan aldri denne bevegelsen skape en ny Marx, Lenin eller Øgrim. Når den ”hubba-bubba revolusjonære” har den skoleringen som trengs for å gjennomføre praksis i den revolusjonære kampen, må han starte med en gang.
Politisk praksis kan ta mange former, det kan være veldig mye forskjellig for eksempel å delta på aksjoner, starte demonstrasjoner, jobbe i fronter(UMEU, SOS Rasisme og lignende), skolere andre, drive propaganda, osv. Man må hele tiden være med på eller starte en produksjon av et eller annet slag, man må ikke akseptere å stivne og sette seg ned.
Etter at disse tre punktene er gjennomført for første gang(sic!), så er det bare å begynne på nytt. Denne gangen skal den ”hubba-bubba revolusjonære”, som på dette punktet ikke lenger er en ”hubba-bubba revolusjonær”, men en steinhard og hardbarka revolusjonær, lære opp nye kadere for slik å fjerne en av sykdommene i den norske revolusjonære bevegelsen nemmelig ”hubba-bubba” tygginga.
